Bloodstone er en mørkegrønn variant av kalcedon — samme familie som agat — prikket med rødt. Den grønne fargen kommer fra kloritt, de røde flekkene fra jernoksid. I Tyrkia er den kjent som kan taşı, og den har blitt brukt i herre-ringer her i veldig lang tid.
Hvorfor den er verdsatt
Tradisjonelt forbindes bloodstone med styrke, utholdenhet og stabilt blod — en stein som bæres av folk som jobber hardt. I den islamske verden brukes den også som seglstein fordi den lar seg gravere rent uten å flise opp.
Hvordan kjenne igjen en naturlig
- De røde flekkene bør være uregelmessige i størrelse og spredt ujevnt. Perfekte runde prikker med jevne mellomrom tyder på farget jaspis.
- Hold den opp mot sterkt lys: naturlig bloodstone er nesten ugjennomsiktig, med en svak gjennomsiktig kant.
- Fargede steiner viser ofte konsentrert farge i sprekker. Se på sidene av kabosjonen, ikke bare toppen.
Å leve med steinen
Bloodstone har hardhet på omtrent 6,5–7 på Mohs-skalaen, hard nok for daglig bruk — dette er ikke en skjør stein. Den er ikke porøs som turkis, så en vask i varmt såpevann med en myk børste er trygt. Unngå blekemidler og sterke løsemidler, som kan gjøre poleringen matt over tid.
Hva som passer til
Fordi steinen er mørk og matt snarere enn lys, passer den godt sammen med oksidert sølv: de svartede fordypningene i et håndlaget bånd får den grønne fargen til å virke dypere. En bloodstone-ring er et diskret smykke — den ser bedre ut i dagslys enn under en gullsmeds spotlight, og det er nettopp derfor folk fortsetter å bære dem i flere tiår.